prøver å overleve

med de få morsomhetene og søthetene på jobb.



Klosterveien, post nr. 0666.

Ho het Valentina.

En som lurte på om jeg ringte for å be han ut på middag.

Det var en som hadde sååå mye med penger at han ikke visste hva han skulle bruke de på. Så om jeg ikke hadde noe som var dyrere enn det han hadde frå før av så ville han ikke ha det.

En som bare "hæ?!" hele tiden. "Jeg kan ikke høre deg!" Kjempe lenge. "Nei, da ringer jeg tilbake litt senere da." sier jeg da, med en gang: "Ja, gjør det du." ...

Ops. Ringte nettopp et begravelsesbyrå.

En som bodde i Ole Brumms vei!

- Kanelveien
- Janne Teigen?!
- Ringte Carlisle ^^,
- Og Darko
- Og Bach!
- Han bodde på den LilleStranden.
- Heh, Falkenstein..

"Hei, dette er Kjersti. Du vet hva du skal gjøre. Så ringer jeg deg opp igjen etter at jeg har hørt beskjeden...." "Pipetonen da?" *trykker på en tast*

*hvisker* "Hei.. Dette er Kenneth. Jeg er på fisketur nå, men om du legger igjen nummeret så skal jeg ringe deg opp igjen når jeg kommer hjem."

"Hei, legg igjen en beskjed etter pipetonen.... også hva gjør jeg nå da?" Pipetonen kom.



Og selvfølgelig de som tror de er så lure og sier at de bruker mobilen kjeeeempe mye. Men jeg vet det jeg, og bare "Bedrift, ja. Er ikke så mye jeg kan gjøre med det vettu." Og de blir like skuffa hver gang, for de vil tulle med meg.

En som prøvde å å meg med på date. "Hvordan staver du navnet ditt?"

- Ei jente som bodde på jordbærsletta. Åh <3
- Hun het Øgle!
- Han het Tran! Bleh.
- Adresse: Trollstubben
- Jeg ringte Kristin Halvorsen O.o
- Han het Blø.
- Jeg ringte nettopp Evelyn!
- Antoniet var et fint navn.
- Jeg ringte Mona Lisa!
- Tenk å hete Grav. Så... goth.
- Het Baby til fornavn.

"Legg, igjen en beskjed ... etter pipetonen ... visst det er en pipetone da.."

Hah, visst de jeg ringer heter det samme som en av mine nære venner er jeg kjempe snill og bare gir meg med en gang. Jeg kan jo ikke plage de!

Også ler jeg nesten hver gang når noen kommer fra Brumundal bare på grunn av det Hanne og Kenneth har sagt.

Han het Ken! Jeg var såå nær ved å dra en Barbievits. Holdt på å le gjennom hele samtalen.

- Tenk å hete Elgen da.
- Blåsbortvegen
- Hattemakerlia
- Han het Comfort til fornavn!
- Julius Vegas! xD
- Bringebærstien
- Hilsen het ho
- Jordbærsletta
- Doull!

En som gjorde som pappa, sa vent litt, og la fra seg mobilen. Takk for 20 min pause. (: Seriøst, takk. Trengte det. Var nesten litt imponert da etterpå, for at jeg ennå ikke hadde lagt på. Så han la på til slutt.








Jeg er ikke til stede i kroppen min lengre.
Det er den rareste følelsen. Den går helt på auto-pilot. Den bryr seg ikke i det hele tatt.
Jeg venter på noe.
Jeg kan ikke se.
Det høres bare ut som om jeg er inni der.

Jeg leker med lys

Vodkatime

The vampire's out of his coffin!

Teatime

En liten twist

I dag har jeg sett filmer. Og jeg har konkludert med at filmer fra sent 90-tallet og tidlig 00-tallet er og blir de beste filmene ever. Basta.
Grunnen er fordi du kan se kjempe mange feil, og mikrofonen detter ned HELE tiden. Det er faktisk bra rocke/metall musikk og alt er liksom så humoristisk. For ikke å snakke om de kule effektene. ;)



Den siste filmen jeg så var BBC sin versjon av Oliver Twist, og der fant jeg meg min nye gutt (eller skal jeg si dagens? xD) Så frem til en ny kjekkas dukker opp på dataskjermen min forguder jeg Tom Hardy.
Jeg pleier å samle kjekkasene mine fra diverse filmer, tv-serier, band, og you name it! her for de som er interesserte ;)
Ida syns ikke det er rart alle kan se på meg når jeg liker en gutt, for jeg sikler jo, bokstavelig talt! Eller bare blir helt crazy som i nederste bilde. xD



Her syns jeg kjempe synd på han, for han henger seg jo til slutt....


OMG, så stygg! XD

Det er Ida som er helt gal med det nye kameraet så du får takke henne for disse fine bildene av meg. ;)

Diamond apple

Jeg har pimpa macen min litt.

Litt sånn

Lover å slutte med den munngreia på nyåret ;) (gjett hva som skjer da!)

Ferdig!

I dag leste jeg ferdig boka.

Så nå skal jeg begynne og lese parfymen. Boka begynner sånn:

Jula kom tidlig til Grimstad

I går hentet jeg en pakke til Ida (mye twitring om det :p ) Hun trodde det bare var noe mat pappa hadde i sendt i posten til oss. Men men, jeg røpet meg litt da når jeg sa jeg ikke ville åpne den. Ida bare: "nå ble jeg litt skeptisk, for Stine vil ikke åpne en pakke, når ho til og med blir bedt om det!"
Alt for seint kom ho hjem. Når hun endelig fikk summet seg til å åpne denne pakken skjønte hun jo at det var noe mer. Hun ble ikke lurta av makaronien og den svette osten på toppen. Eller sokkene.
Nytt kamera og iPod. Ho var mildt sagt fornøyd med gavene og hadde ikke noe i mot å få dem tidlig. Jeg ble selvsagt kjempe sjalu og kapret m&m's posen og bobleplasten og latet som det var mye bedre.



Dere får nok se flere bilder fra Idas side når hun får summet seg litt. Her er et jeg stjal av henne hvertfall:

Reising

Noe jeg fant som jeg har skrevet engang i løpet av turen til Thailand.

Av og til så lurer jeg så på hvordan det hadde vært å reist verden rundt før i tiden. eller ikke så langt tilbake, men bare til 70 eller 80 tallet. Ingen data, ingen mobil, ikke digitale kameraer. Tenk hvor mye mer in the moment man hadde vært da. Ikke sånn som man gjør nå at man opplever noe en dag og med engang man er tilbake på hotellet så deler man bilder med alle man kjenner med engang, og ringer alle slags folk. før var det liksom bare noen få bilder som ble tatt. telefoner ble bare gjort visse steder, til visse folk, til visse tider, når det virkelig trengtes. det er det som er å virkelig reise rundt. man reiser liksom ikke alene verden rundt nå lengre. eller verden er ikke noe stor lengre. alt er så nærme. sitter man på andre siden av kloden så føles det ikke så annerledes ut enn hjemme. så lenge man har de samme tv-seriene, kontakte osvsv. jeg tror man hadde fått mer kontakt med folk da. sånn om man møtte noen som også reiste rundt på sin alder så hadde man jo blitt nødt til å snakke mye og blitt skikkelig kjent (for livet), for man hadde jo ikke de man kjente godt fra før av noen få tastetrykk unna. jeg føler alt er litt mer overfladisk nå. alt man gjør gjør man bare for en liten perioden. det er liksom ikke noe vits å bli ordentlig godt kjent for det er bare noen få dager så er man med sine egne igjen.

noen få tastetrykk og du kan både se og høre dine kjære. det spiller liksom ikke noen rolle lengre. det er akkurat det samme om dere bare sitter i forskjellige fylker enn forskjellige verdensdeler. før så var det jo stas å få et lite postkort, selv om det kanskje var 2 uker siden det var skrevet. nå tar det to sekunder å fortelle alle du kjenner om alt for mye unødvendig.



Jeg føler meg mest levende når jeg er ute og reiser. Når ting skjer. Når du ikke engang har tid til deg selv. Man rekker ikke tenke man bare er seg selv, på sitt værste og på sitt beste. Man blir kjent med seg selv på en helt annen måte enn hjemme. Hjemme i de kontrollerte omgivelsene. Det er som å kjøre en løype du har kjørt flere hundre ganger før. Du vet ikke om du er god før du kaster deg utfor en topp du ikke vet hvor ender eller begynner.

Skilpaddemåne

Åh, jeg leser en så skjønn bok. Er så mange fine små ting. Detaljer. Gleder meg til å lese mer.

Pappan min

Har lært seg skype (:

Halloween helga

I helga var jeg forresten med Linn, det var gøy. Jeg savner henne. Jeg fikk også sett Trolljegeren som jeg syns var bra. Jeg kjøpte meg pukka te ^^, Så nå skal jeg renske og laxe kroppen min. Og jeg fikk meg en ny t-skjorte som det står trick or treat på fra Gina. Love it.
(OG alt som står ovenfor skjedde faktisk i stikk motsatt rekkefølge xD)




(Stjal det fra Linn)