Rutinelivet

Mye småposting i det siste, er jo litt koselig det. Men lover å komme 110% tilbake når "rutinelivet" begynner igjen om ikke så lenge. (:

Anyone?

All alone in this big tea-party.

Pappan min

Når man er hjemme så har man helt glemt ting som personer i familien alltid har gjort og som man egentlig aldri la merke til når man bodde sammen. Og når en da kommer hjem igjen etter en stund borte, ser man det mye tydligere og ser hvor dumt eller rart det egentlig er. Et eksempel er pappan min når han skal kjøpe chips;

Han går bort til ønsket chipshylle, fjerner de to fremste posene og tar den som er bak de (for å være sikker på at ikke noen har vært å slått på posene o.l.). Når han da har trillet den forsiktig rundt i vogna si og kommer fram til kassa, legger han den på rullebånet, sist, vel og merke. Når det er tur for chipsposen og ned i handleposen er han ytterst forsiktig, tar den i kanten og legger den på toppen. Så bærer han posen vannret ut i bilen og passer på at posen står trygt i bagasjerommet og ikke velter på turen hjem. Vel hjemme setter han posene lett og trygt oppå kjøkkenbenken. Lite sukk, De klarte turen.

Om noen da kommer og tar hardt i chipsposen og slenger den i skapet, blir han nesten sint faktisk xD Han vil ha alle chipsene hele når han skal spise dem nemlig!

Ja, da har dere fått blitt litt bedre kjent med pappan min, som er ekstremt nøye på ting.

Elsker ferie jeg

Sommerens første shopping

Jeg har ikke data, på en måte :p Laderen min ble ødelagt igjen og jeg får ikke tak i rektor. Så jeg må låne mammas data som; for det første søstera mi sitter oppå (bokstavelig talt! :p) og vokter døgnet rundt. For det andre går den så seint at jeg kunne sikkert gått til Oslo og hjem igjen før det hadde klart å lastet opp et bilde. Og uten datan min betyr det ingen Photoshop (cry,cry,cut,cut), men picnik får bli en liten erstatter da, enn så lenge. Meen nå skal jeg ikke klage, hadde sikkert ikke blitt så mye data uansett. Jeg lever i hvertfall.

Sommerens første lønning er inne på konto. Litt shopping på den bite lille "hjembyen" min ble det da:





Nå skal jeg fortsette shoppingen min på nettet før Ida kommer hjem fra jobb og får rabies-lignende anfall fordi hun ikke kan sitte på datan xD

Drypp, drypp...

Det regner ute så sommeren gikk inn for å kose seg. Der lurte hun på hva de andre årstidene foretok seg i samme øyeblikk.

Sommerferie og Oslo

Det er varmt, det er sommer. Pell dere ut!

Jeg foretrekker vertfall sola framfor data, noe jeg syns dere burde også. Så jeg kan ikke garantere at det blir så mye aktivitet her framover, men det blir sikkert noen få poster innimellom når sola blir alt for varm.

Pluss en liten ting til: så fort jeg får det til kommer adressen til bloggen til å bli stineheggen.com, men stineheggen.blogspot.com kommer fremdeles til å fungere.

Så en liten gladmelding (for noen hvertfall): Jeg kom inn på skole i Oslo, så kommer til å flytte til dit til høsten.

Hovefestivalen 2009

Greit, her er den. Mye tekst siden bildene ennå ikke er her, så bruker bare de få jeg har for å få dette unna veien. Les det om du vil, nå er den i vertfall her. I sin rotete form.

Bilde fra Hovefestivalen.no

Ja, da var jeg hjemme igjen. Det føles litt rart. Som om jeg egentlig ikke har vært borte, bare mistet noen dager.

Som du ser var ikke kameraet jeg lånte så veldig bra, det ville aldri fokusere der jeg ville (så jeg savnet speilrefleksen veldig). Da jeg så at Aksel tok opp et kamera fra bagen sin slengte jeg fra meg mitt, og mer eller mindre ga han ansvaret for å dokumentere turen.

Hvor skal jeg begynne ?

Bagasjen. Vi hadde så alt for mye bagasje med oss at det må ha sett ut som om vi skulle på en 3 mnd reise til et land langt, langt der borte. Heldigvis var det ikke så mye (eller tung!) når vi skulle hjem igjen. Siden all maten og ikke minst drikken var drukket opp. + at teltet som har spilt på sine siste noter en stund nå ble stående igjen. Mange minner i det teltet, men ikke nok til å overgå stanken og mugget som hadde begynt å krype oppover veggene.

Jeg hadde gjenntatte ganger tatt meg noen pauser oppå bagen til Olaf xD

Men under festivalen fungerte teltet fint som en kjølebag. Det var kaldt både dag og natt. Det var jo godt å få kaldt drikke på de hete sommerdagene, og ha et lite krypinn når solen stekte for mye. Men om natten var det nesten ikke til å holde ut. Ikke fant jeg noen å dele teltet med heller, så det endte med at jeg bare lå der og frøys. Men overlevde gjorde jeg jo! (VIKINGBRØL!)

Jeg har aldri tisset så mye før

- Aksel

Vi fikk satt opp teltet på en veldig fin plass, syns vi i vertfall. Under et tre så det skulle skygge litt for sola. Rett ved et par stikkontakter i en vegg, så vi kunne lade mobilen. Og selvfølgelig rett ved vannkranene så det aldri var langt å gå for å få noe å drikke. Akkurat det der med vannet visste seg å ikke være så lurt. Det rant jo hele tiden, så vi måtte jo på do hele tiden!

Apropos tissing. Folk bryr seg ikke om noe! Jeg har aldri sett så mange (og kommer nok aldri til å gjøre det heller) peniser på så kort tid! Ikke nok med det, så tisset alle sammen og. Ikke et vakkert syn.

Apropos, at folk ikke bryr seg. (Haha, vurderer å forandre tittelen på posten til Apropos) Det har nå gått opp for meg hvor mye jeg egentlig liker festival. Alle driter i alt. Man driter i om man lukter svette, for det gjør alle andre og. Man dritet i at man ikke fikk ordnet håret, for det fikk ingen andre heller. Man driter i bilringene man får når man setter seg oppreist i bare bikinien. Man glemmer alt og bare nyter livet fullt ut. Levere i øyeblikket!

Hver kveld sovnet jeg til det jeg liker best her i verden. Med liv rundt meg. Latter og skrål. Det er det koseligste som fins. Dessverre våknet jeg til det og, og det er ikke fullt like koselig.

Ordentlig mat ble det ikke mye av. Jeg har de siste dagene levd på en diett som egentlig bare bestod av kjeks og alkohol. Så nå har jeg spist nok godteri og søtsaker for resten av sommerferien. Jeg syns så synd på magen min (og ikke minst levra mi!) som måtte gjennomgå dette, men det klarte han fint.

Apropos mat. Det ble solgt mye forskjellig mat der. De mest nevneverdige var; Diamant kebab (til 5000 kr!), fish’n’chips (midt uti skogen), gull kebab (litt billigere, til bare 1000 lappen), pannekake med sjokolade. Masse godt og uvanlig med andre ord.

Til min glede hadde de og fått opp en liten indisk restaurant. Nå kan jeg få sterk mat, tenkte jeg og gikk rett bort. Jeg skannet menyen og fant fort en ting der det stod (Sterk!) ved siden av. Jeg gikk bort til kassen for å spørre hva den innehold (kresen som jeg er). Tror ikke han bak kassa helt skjønte det, for han gjentok bare hele tiden hvor sterk det var og at det var veldig sterk, bare så du vet det så var den veldig sterk altså! Jeg bare, årgh! Greit, jeg skal ha en! (For det så ut til å være den eneste måte jeg kunne finne ut hva den innholdt). Da jeg fikk den fant jeg både en og to ting i den som jeg ikke likte, men det gjorde ikke noe, for han hadde klart å lage den akkurat PASSE STERK for meg. Det er det ikke mange som klarer.

Bilde fra Hovefestivalen.no

Midt blandt all maten og butikkene, svevde det en super svær smiley ballong og smilte til oss. Jeg hadde såå lyst på den. Eller bare holde den for å se om jeg fløy av gårde. Et par dager etter ankomst leste vi i Hoveposten at noen hadde stjålet nettopp denne ballongen, og jeg sier bare, godt gjort! For den var svær, hadde noen gjemt den i teltet sitt hadde man garantert sett det. Om ikke teltet allerede var fløyet av gårde da.

Så var det på tide med en apropos igjen. Apropos Hoveposten. Vi ble gjentatte ganger tatt bilde av av forskjellige pressefolk. Noe som var den eneste grunnen til at vi kastet oss over Hoveposten hver morgen og lette iherdig gjennom den etter bilder av oss. Og vi ble like skuffet hver dag da det gikk opp for oss at vi ikkke var med i dag heller.

Men med tanke på hva slags bilder de tok av oss, (en litt voldsom drikkelek som innebar å drikke uten hender og diverse. Og vi lå og rullet rundt på gresset i høylytt latterkrampe kan det tenke seg at bildene av oss kommer i en annen versjon av hoveposten. Hoveposten unrated!

I Hoveposten hadde de hovoskop. Morsomt med hovoskop. Der stod det litt av hvert. Blandt anna at jeg skulle få flått i fitta mi og gå glipp av Slipknot konserten. Heldgivis skjedde ikke dette, men mye av det andre som stod var jo faktisk sant.

Jeg fant også ut at jeg blir synsk når jeg er brisen. Jeg og Aksel satt og hadde oss en prat mens Olaf stakk en tur på do. Siden Aksel ennå er ganske ny for meg vet jeg ennå ikke så mye om han. Men overraskende nok la jeg ut om hvor mange søsken han hadde, hvor mange brødre og søstre og mye om familien hans. Jeg sa diverse andre ting og som viste seg å være sant om han. Da jeg nesten klarte å gjette bankkortkoden hans syns han det ble litt for skummelt :p

Festival handler om de små gledene: såpebobler, smilende og hilsende mennesker over alt, et lite takk når du går med søpla, at folk gladelig deler, folk som gikk rundt med free hugs skilt. Alt slikt. Jeg elsker det!

Masse kjentfolk var det her og, klassekamertaer, gamle klassekamerater, nye venner, kjediser, mindre kjendiser. Endelig ferie tenkte jeg da jeg kom til Hove. Men tror du ikke jeg møtte på et par av lærerene her og. Litt rart var det jo. Noen av de meste minneverdige kjentfolkene jeg så, var vel da vi plutselig så vokalisten og gitaris i Dunderbeist (og tidligere Stonegard) stod et par meter unna oss og digget musikken. Den andre var ei jeg møtte på språkreise for et par år siden. Som snakket som en foss, om bokstavelig talt ALT! Men avbrøyt seg selv hele tiden for å unnskylde seg selv over at ho snakka så mye og visste hun var irriternede. Tvert i mot. Det var kjempe koselig!

Jeg og Tomma tok opp nesten hele dansegulvet i det Rosa Teltet og slo oss løs, bokstavelig talt. Ikke for å skryte om dansinga vår for jeg tror ikke det så like bra ut som det føltes der vi hoppet rundt og danset noe som lignet mer på en regndans vi hadde lært av noen indianere inni skogen. Men det var en fantastisk følelse ennå så slitne vi ble! Alt for lenge holdt vi på, og så sikkert dopa ut.

Jeg prøvde å dekke mine små behov jeg fikk her og der før pengene ble slutt på. Men et behov ble igjen, for til min store skuffelse hadde de ikke sukkerspinn. Etter et par dager med å gå fram og tilbake til pølseboden, fikk jeg endelig dekket mitt plutselige wienerpølse-behov. Siste dagen.

Kjærestepar overalt! Synes det er bra for dem å dra på slikt for du ser at de bare lever seg inn i øyeblikket og glemmer krangelen de hadde tidligere på dagen. Glemmer alle feilene ved forholdet. Glemmer personene rundt seg og de hører kun musikken og kjenner viberasjonene også snur de seg mot hverandre og kysser.

Jeg fikk oppleve og lære noe nytt innen konsertlivet, nemlig, Wall of Death! Og jeg som syntes moshpitt var skummelt. Dette var bare helt ekstremt!

Jeg trodde Slipknot skulle bli vilt. Men omg Prodigy. Det var bare rått! Det så ut som alle hadde samlet seg for å se den "siste" konserten på Hove. Det var stappa! Og en utrolig opplevelse, vet ikke engang hvordan jeg skal forklare det. Annet en å si at det var en fantastisk avslutning på festivalen!

Jeg kan ærlig si at festival er bra for både kropp og sjel. Og at fastleger burde gi oss penger til å vertfall gå på en festival i året.